Velkommen til Søndre Lunden, Snertingdalsvegen 2647, 2838 Snertingdal.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon. Utfyllende informasjon om konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Det er ikke opparbeidet odel på eiendommen.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Selgers eventuelle mangelsansvar og kjøpers undersøkelsesplikt reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3. Det er vedtatt endringer i avhendingsloven som trådte i kraft 01.01.2022. Som følge av endringene vil det gjelde ulike regler, om kjøper er en forbrukerkjøper eller ikke. Dette er redegjort for nedenfor: Følgende gjelder ved salg til forbrukerkjøper*: * Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren, tilstandsrapport fra bygningssakkyndig, egenerklæring fra selger og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye. Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Følgende gjelder ved salg til noen som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet (ikke-forbrukerkjøper): Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon. I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.

Eiendommen ligger i landbruksområde i Snertingdal ca. 10 km nord/vest for Snertingdal sentrum med de fasiliteter og servicetilbud som finnes der. Til Gjøvik sentrum er det ca. 33 km. Til Dokke sentrum er det ca. 22 km. Til skole og barnehage er det ca. 11 km. Tunet er pent opparbeidet med plen og beplanting. Gode sol-og utsiktsforhold.

Se kart.

Eiendommens arealer:

Fulldyrket jord daa 168,1

Innmarksbeite daa 72,5

Skog av høy bonitet daa 331,0

Skog av middels bonitet daa 2 129,9

Skog av lav bonitet daa 407,3

Uproduktiv skog daa 313,8

Myr daa 149,0

Åpen jorddekt fastmark daa 5,6

Åpen grunnlendt fastmark daa 4,8

Bebygd, vann, bre daa 30,8

Sum arealer: daa 3 612,8

Jordbruksarealene ligger i flere teiger med kort avstand til gårdstunet, 1 teig med innmarksbeite ligger på seterområdet i Sprengebekkvegen. Arealet er svakt skrånende/ skrånende med middels god arrondering. Dyrket areal er i følge NIBIO fordelt med jord av svært god kvalitet og god kvalitet. Dreneringstillstand er ikke kjent. Kalktillstanden er ikke kjent. Eiendommen har ikke anlegg for vanning, men opplyst av hjemmelshaver at det er mulig å ta vann fra elv til vanning. Det er ikke kjent om det finnes forkomst av floghavre og/ eller hønsehirse på eiendommen. Dyrket areal er benyttes til produksjon av gras. Basert på jordkvalitet og beliggenhet, er dyrket areal egnet til gras- og kornproduksjon. Avlingspotensialet er vurdert til å ligge i området 380-450 kg pr daa. Dyrket mark er beliggende i nærhet til tunet, som ligger på ca 550 moh., fordelt på 7 mindre teiger. Arealet brukes til og er egnet for fôr-/grasproduksjon. Arronderingen er mindre god. Beiter har vært holdt i hevd og er opplyst inngjerdet.

Det har vært drift med ammeku og sau på eiendommen. I det siste har det vært en mindre besetning med ammeku.

Skogbruksplan fra 2014 foreligger og er benyttet videre. Det er et mindre avvik i areal mellom matrikkel og skogbruksplan, i denne taksten benyttes arealene fra skogbruksplanen.

I følge skogbruksplan er tilvekst 857 m3/år.

I følge skogbruksplan er produksjonsevne 1205 m3/år.

Skogarealene er fordelt på flere teiger med beliggenhet nord og sør for Snertingdalsvegen, og en teig ca 13 km nord for gårdstunet. Arealet har arrondering som er egnet for maskinell tømmerhogst.

Stående volum på drivbare arealer:

Stående volum alle hogstklasser er pr. 2014 18 600 m3.

Sluttavvirkning i perioden 2014 - 2022 9 200 m3.

Framskrevet volum alle hogstklasser pr 31.12.2021 11 400 m3.

Beregning av stående volum er basert på framskriving av skogbruksplan fra 2017.

Bonnitetsfordeling:

8 - 5%

11 - 30%

14 - 44%

17 - 19%

20 - 1%

Det er gjennomført nyplanting etter sluttavvirkninger i perioden 2014-2020. Opplyst fra kommunen. Det er satt ut 74 500 planter. Markberedning av ca 260 daa før planting.

Skogfond:

Innhentet fra kommunen, innestående saldo på skogfond 31.12.2024 er kr 313 096,-

Skogsbilveier:

Opplyst av hjemmeldhaver:

Eiendommen er deltaker i Sprengebekkvegen veglag.

Eiendommen har tilgang til skogsbilvei for avvirkning og skogkultur.

Miljøregistreringer:

Jfr. NIBIO gårdskart 18.11.2022.

MIS figur er registret på markerte områder på eiendommen.

For ytterligere informasjon se skogbruksplan.

Rødlistede arter registrert på eiendommen:

Jfr. NIBIO gårdskart 18.11.2022.

Det er ikke rødlistede arter registrert på eiendommen.

Fredning/ naturreservat:

Jfr. NIBIO gårdskart 18.11.2022.

Ingen fredet/ vernet areal på eiendommen.

Eier opplyser om årlig inntekt jakt/fiske, ca 5.000,-.

Våningshus:

Byggeår: 1750

BTA: 325 kvm.

Våningshuset er i god stand og vil kunne tilfredsstille de fleste hva gjelder krav til bostandard. Det må likevel påregnes kostander til oppgraderinger og vedlikehold.

Bygningen er oppført etter den skikk og de lover/normer som var vanlig på oppførelsestidspunktet. Dagens forskrifter og krav er strengere og avvik fra disse vil kunne påvises. Det vil normalt kunne avdekkes avvik og slitasje utover normal bruksslitasje på enkelte komponenter. Nye leca-piper i 2006.

Våningshus oppsatt på støpt/murt grunnmur oppsatt på komprimerte og drenerende masser. Kjeller under deler av bygget, ellers er blindkjeller. Vegger over terreng er laftet, utvendig kledd med trepanel. Mønet saltak konstruksjon bygget med taksperrer i trekonstruksjoner. Tak tekket med stein, tilhørende takrenner, nedløp og beslag. Tilbygget hagestue. Overbygget inngangsparti. 

Innvedige overflater er hovedsakelig preget av:

Gulv: Parkett og heltre.

Vegg: Tømmer, malte flater/tapet og panel.

Himling: Malt panel.

Innvendige trapper mellom etasjer er utført i trekonstruksjoner.

Plassbygget trapp i treverk til kjeller.

Innvendige dører utført i malt treverk.

Kjøkkeninnredning med heltre med, profilerte fronter, og heltre benkeplate med kjøkkenkum. Flislagt og belysning over benkeplate. Plass til frittstående: oppvaskmaskin, kjøleskap, komfyr og

microbølgeovn. Kjøkkenventilator er montert over komfyr.

Kårbolig:

Byggeår: 1945

BTA: 130

Modernisering (i 2005) Boligen er oppgrdert og modernisert.

Bygningen er oppført etter den skikk og de lover/normer som var vanlig på oppførelsestidspunktet. Dagens forskrifter og krav er strengere og avvik fra disse vil kunne påvises. Det vil normalt kunne avdekkes avvik og slitasje utover normal bruksslitasje på enkelte komponenter.

Støpt/murt grunnmur antatt oppsatt på komprimerte og drenerende masser. Drenering og utvendig tettesjikt fra byggeår. Vegger over terreng oppført i tømmer, utvendig kledd med malt trepanel. Mønet saltak konstruksjon bygget med taksperrer i trekonstruksjoner. Tak tekket med takstein, tilhørende takrenner, nedløp og beslag. Enkle vinduer med varevindu.

Innvendige overflater er hovedsakelig preget av:

Gulv: Heltre.

Vegger: Panel.

Himlinger: Panel.

Bad og kjøkken med enklere standard.

Skåle til kårbolig:

Byggeår: 1945

BTA: 20 kvm.

Bygning oppsatt på enkel fundamentering i tradisjonelt bindingsverk. Utvendig kledd med malt trepanel. Mønet saltak tekket med takstein.

Driftsbygning:

Byggeår: 1910

BTA:  790

Modernisert (i 2007) Garasje verksted

Bygningen er bruk, men har ikke tilfredsstillende standarder/krav til blant annet dyrevelferd eller i forhold til dagens moderne landbruk. Ved videre bruk bør det påregnes betydelige kostnader til oppgraderinger.

Tradisjonell låve oppført på dels støpt og murt fundamentering. Gjødselkjeller under deler av bygningen. Vegger over bakken er oppført i bindingskverkskonstruksjoner utvendig kledd med malt trepanel. Deler av bygningen er støpt/murt med steiner (steinfjøs). Opprinnelig del er laftet. Mønet saltak med trekonstruksjoner, tekket med metallplater og stein. Kufjøs som tidligere ble bygget om til sauefjøs. Fjøset er i dag tilbakestilt til stofeproduksjon. Det er 3 fjøs/soner i bygget, alle med hver sine kvaliteter/bruksområder. Etasjeskiller og kjørebru i trekonstruksjoner. Låvebrufundament er murt/støpt.

Plassbygde dører. Eldre driftsbygninger i landbruket vil alltid kunne ha avvik i form av skjevheter og råteskader. Det vil være nødvendig med vedlikeholdt og reparasjoner/oppgraderinger. Bygningen er ukurant i forhold til dagens moderne landbruk og behov, tilpasninger må påregnes.

Redskapshus:

Byggeår: 1998

BTA: 145 kvm. 

Bygning oppsatt på antatt drenerende og komprimerte masser med støpt ringmur, gruset gulv. Vegger i bindingsverkskonstruksjoner med malt trepanel. Mønet saltak i trekonstruksjoner tekket med metallplater. Tilhørende takrenner, nedløp og beslag. Leddporter.

Gårdsaag:

Byggeår: 1986

BTA: 200

Bygning oppsatt på enkel fundamentering i tradisjonelt bindingsverk. Utvendig kledd med malt trepanel. Mønet saltak tekket med plater. Manglende takrenner, nedløp og beslag. Saga er kurrant og i bruk. Eget rom for flis.

Stabbur: 

Byggeår: Ukjent

BTA: 110

Stabbur oppsatt på enklere fundamentering. Vegger er laftet. Mønet saltak i trekonstruksjoner tekket med stein. Tilhørende takrenner, nedløp og beslag. Dører i treverk. Klokketårn.

Bryggerhus:

Byggeår: Ukjent

BTA: 150 kvm. 

Modernisering (i 2006) Noe oppgradert og modernisert.

Bygningen er oppsatt på dels støpt og enkel fundamentering. Vegger er oppsatt i laft og bindingsverk. Dels kledd med malt trepanel. Mønet saltak tekket med stein. Bygningen er innredet. Brukt som pauserom og snekkerverksted.

Leskur:

Byggeår: 2011

BTA: 120 kvm. 

Forenklet fundamentering. Bindingsverk utvendig kledd med trepanel. Saltakkonstruksjon i tre, tekket med metallplater.

Leskur:

Byggeår: 2015

BTA: 80 kvm.

Bygning oppsatt på enkel fundamentering i tradisjonelt bindingsverk. Utvendig kledd med trepanel. Mønet saltak tekket med metallplater. Bygget er ikke registrert i matrikkelen.

Seterhus:

Ukjent byggeår, opplyst av eier at bygget er et eldre bygg som er flyttet til stedet i nyere tid.

BTA: 45 kvm.

Fundamentert på betongplate. Yttervegger i laftet tømmer. Gavelvegger i bindingsverk, utvendig kledd med trepanel. Takkonstrukjson med sperrer, utvendig tekket med betongtakstein. Eldre vinduer i tre med ett lag glass Ikke innlagt elektrisitet og vann. Bygget bærer preg av alder og har behov for vedlikehold utvendig. Innvendig fremstår bygget som godt tatt vare på, og med god standard som fritidsbolig.

En del knuste taksteiner på taket, dette bør skiftes snarest.

Uthus seter:

Ukjent byggeår, opplyst av eier at bygget er et eldre bygg som er flyttet til stedet i nyere tid.

Fundamentert på blokker. Yttervegger i laftet tømmer. Takkonstrukjson med sperrer, utvendig tekket med betongtakstein. Dør i tre.

Våningshus:

Totalt BRA (bruksareal): 309 kvm

BRA-i totalt: 309 kvm

1. etasje:  145 kvm.

2. etasje:  118 kvm.

Loft:  46 kvm.

BRA-b totalt:

1. etasje: 13 kvm.

Informasjon om arealbegrepene Fra og med 1. januar 2024 er det innført nye arealkrav, arealbegrep og måleprinsipper for bygninger gjennom NS 3940:2023. Det innebærer bl.a. at tidligere begrep som p-rom (primærrom) og s-rom (sekundærrom) ikke lenger blir benyttet. De nye arealbegrepene for bolig er: BRA-i (Internt bruksareal) er areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet BRA-e (Eksternt bruksareal) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

BRA-b (Innglasset balkong) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. TBA (Terrasse- og balkongareal) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. GUA (Gulvareal) og ALH (Areal med lav takhøyde) kan opplyses om dersom det er aktuelt for den spesifikke boligen. GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal. Boligens bruksareal (BRA) utgjør totalt arealene for BRA-i, BRA-e og BRA-b, dvs.: BRA-i + BRA-e + BRA-b = BRA. Arealer for andre bygningstyper som ikke er bolig/fritidsbolig, f.eks. landbruksbygninger, opplyses som BRA (Bruksareal), og/eller BTA (Bruttoareal/Grunnflate). Ta kontakt med ansvarlig megler dersom det skulle være spørsmål knyttet til arealbegrepene.

Oppvarming består av vedfyring og strøm. Se boligens energiattest.

Eiendommen ligger i område som er regulert til LNRF. Gjeldende plan for området er Kommuneplanens arealdel 2020-2032.