Velkommen til eiendommen Stordale i Nissedal kommune. Eiendommen er en fantastisk jakt- og skogeiendom på over 22.000 dekar mellom Treungen og Kilegrend i Nissedal. Eiendommen er et eldorado for jakt og fiske og består av en samlet teig kun delt av Kilegrendsvegen. Eiendommen er på totalt 22 015,8 daa, hvorav 19,5 daa er fulldyrka- og overflatedyrka jord, 6.167,5 daa produktiv skog og 15 288,1 daa fjell og utmark. Eiendommen har stor- og småviltjakt på egen eiendom hvor det ble tildelt en ku og en kalv/ungdyr på elg(2025) og normalt 1 hjort.

50% av skogen består av gammel og eldre produksjonsskog, hovedsakelig furu. Takstmann har beregnet en engangsavvirkning på 11.000 m3. Det vil si at det kan hentes ut mye verdi fra skogen raskt

for ny eier. Det er også inntekter på eiendommen i form av festekontrakter, årlige erstatninger og en frikraftavtale for Dynjanfoss kraftverk. Tunet består av et romslig våningshus med betydelig renoveringsbehov, en eldre driftsbygning, to eldre redskapshus og et eldre bur. Videre er det en eldre husmannsplass på Flathall og en eldre hytte ved Stemvatn. Alle bygningene har betydelig renoveringsbehov.

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht. Konsesjonsloven. Selger har risikoen for at det avtales for høy kjøpesum, og at kjøpers eierform godkjennes. Kjøper har risikoen for at øvrige konsesjonsbestemmelser oppfylles. Utfyllende informasjon om konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Det er opparbeidet odel på eiendommen, men det er ingen kjente odelsberettigete.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur.Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur/BankID. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt.

Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Megler skal heller ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet skal holdes skjult (hemmelig) for andre budgivere og interessenter. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen.

Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven inneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene.

I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at:

Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8.

Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven.

Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

* Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving.

Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Ved spørsmål, kontakt megler for mer informasjon.

I alle tilfeller forutsettes det, med mindre annet er avtalt, at hjemmel overføres til kjøper ved overtakelse.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp:

MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende at det foreligger mangel i følgende tilfeller: 1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen. 2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og Kjøpsloven §19 litra b). 3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven §19 litra a). Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.

Avhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Selger er forpliktet til å holde våningshuset fullverdiforsikret frem til overtagelsesdagen. Øvrige bygninger på eiendommen har kun førsterisikodekning (forsikret for en på forhånd fastsatt sum). Dersom eiendommen blir utsatt for skade ved brann eller andre forhold som dekkes av forsikringen før overtagelse, har kjøper rett til å tre inn i forsikringsavtalen med de rettigheter og forpliktelser som følger derav.

Eiendommen Stordale har en vakker og fredelig beliggenhet i naturskjønne omgivelser litt sør for Treungen i Nissedal kommune. Gården ligger tilbaketrukket til mellom skogsterreng og egne jord- og landbruksarealer, med flott utsyn over kulturlandskapet. Tunet ligger ca. 308 meter over havet, og området preges av kupert terreng, frodig natur og et rolig landsbypreg.

Her bor du midt i hjertet av Telemarks natur - omgitt av fjell, skog, vann og store friarealer. Området byr på et rikt dyre- og fugleliv, samt gode muligheter for friluftsliv, jakt og fiske året rundt. Eiendommen har direkte tilgang til flere private skogsbilveier og traktorveier som gir enkel adkomst til jaktterreng og vann som Dåstjønn og Stemvatn hvor eiendommen også har en egen hytte.

Adkomst skjer fra Kilegrendsvegen via en privat gårdsvei på ca. 1 km frem til tunet. Det er ca. 17 km til Treungen sentrum, hvor du finner dagligvare, skole, barnehage og andre servicetilbud. Kyrkjebygda ligger ca. 36 km unna, mens det er ca. 99 km til Arendal og 140 km til Kristiansand.

Området rundt Treungen er kjent for sitt levende kulturlandskap, flotte turmuligheter og attraktive rekreasjonsområder. Kommunen satser på reiseliv, fritidsbebyggelse og naturbaserte opplevelser, og det har de senere årene vært økende interesse for både fastboende og hytteeiere i området.

Eiendommen ligger rolig og usjenert til, men samtidig innen rekkevidde av moderne fasiliteter - en perfekt kombinasjon for deg som ønsker et sted med landlig sjarm, store arealer og ekte stillhet. Enten formålet er landbruksdrift, skogbruk, jakt og fiske - gir beliggenheten på Stordale unike muligheter i et av Telemarks vakreste naturområder.

Tunet har adkomst fra Kilegrendsvegen og privat gårdsvei på ca. 1 km.

Det gjøres oppmerksom på at eiendommen selges fra et dødsbo under offentlig skifte og en har begrenset kunnskap om eiendommen, interessenter oppfordres til å undersøke og gjennomgå eiendommen nøye, gjerne ved fagkyndig bistand.

Informasjon under er hentet fra vedlagte landbrukstakst utført av Joar Lofthus i IL takst AS.

I følge NIBIO sitt kartverk utgjør det fulldyrkede arealet 20,4 daa og overflatedyrket jord 8,6 daa. Arealet ligger i all hovedsak omkring gårdstunet, fordelt på flere teiger. Arealet vurderes å være forholdsvis flatt og lettdrevet. men har behov for vedlikehold.

Jordarealer har ikke vært brukt aktivt på noe tid og det er begynnende tilgroing på arealene. Tidligere har arealene vært brukt til grovfôr-produksjon og beite.

I følge Nibios kart har eiendommen 6 165,4 daa produktiv skog. I skogbruksplanen fra 2014 er det angitt et areal på 5 721 daa.

Det er lagt til grunn en Skogbruksplan med registreringsår 2013-2014, denne Skogbruksplanen innlemmer også Gnr 33/Bnr 7 og Gnr 33/Bnr 238 i Treungen. Disse eiendommene er fradelt og er ikke en del av denne taksten, men i Skogbruksplan er disse innlemmet i totalen på bakgrunn av at dette var en driftsenhet når Skogbruksplan ble utformet. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering med uttak av disse arealene. Det anbefales å skaffe ny oppdatert skogbruksplan for å få en eksakt oversikt over eiendommens skogressurser.

Stående kubikkmasse

Gran: 8 943 m3

Furu: 44 573,0 m3

Lauv: 3 905,0 m3

Tilvekst:1 808,0 m3 Årstall for skogstaksten

Prod, evne: 1 750,0 m3

Generell informasjon:

Det er de siste 25 årene avvirket ca. 8 811m³, det er utført svært begrenset planting i dette tidsrommet. Det er også utført noe ungskogpleie. Det  vurderes å være stort behov for ungskogpleie, rydding og supplerings-planting på alle arealene. Sist avvirking var på 3 038 m3 i 2021.

Hovedtall fra Skogbruksplan:

Produktivt areal: 5 721m²

Total kubikkmasse på drivbart areal: 57 421m³

Total tilvekst: 1 808m³

Produksjonsevne: 1 750m²

Hogstkvantumprognose: 1 824m³

Stående volum for 2025 er ikke kjent.

Hogstklassefordeling:

Hogstklasse 1 (skog under foryngelse: 0%

Hogstklasse 2 (foryngelse og ungskog): 15%

Hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog): 24%

Hogstklasse 4 (eldre produksjonsskog): 11%

Hogstklasse 5 (gammel skog): 50%

Hogstklassefordeling for 2025 er ikke kjent men det vurderes at det er overvekt av gammel og eldre produksjonsskog.

Treslag fordeling:

Gran: 14%

Furu: 78%

Lauv: 7%

Hovedtyngden av stående skog er furu med innslag av lauv og gran.

Driftsforhold:

Driftsforholdene vurderes å være middels gode. Hovedtyngden av skogen kan drives ut med hogstmaskin og lassbærer. Det må påregnes å bygge enkelte veier i forbindelse med drifter, enkelte drifter kan ha noe lang kjøring. Ut fra sammenlignbare forhold vurderes avvirkningskostnad til  Entreprenør å være på ca. kr 250,-,- til kr 350,- pr m³. I tillegg kommer kostnad til ungskogpleie, redskap, adm, utstyr, måleutgifter, veier mm.

Rotnetto i sluttavvirkning er beregnet til kr 351,- pr m³ basert på langsiktige tømmerpriser. Det er i verdivurderingen lagt til grunn en total tilvekst på 1 190m³ med fratrekk på 30% topp avfall og andel nøkkelbiotoper samt utilgjengelige arealer. Det er lagt til grunn i verdivurderingen en engangs-hogst på 11 000m³ som har en beregnet verdi på kr. 4 000 000,-

Skogfond:

Takstmann gjør oppmerksom på at Skogfond er en konto som har løpende bevegelser og saldo kan derfor variere. Ut fra kontoutskrift fra Skogfondkonto pr 01.01.2025 er saldo kr 582 283,-. Skogfondet følger eiendommen. I følge kontoutskrift pr. 14.10.2025 er det udekka investeringer på til sammen 407.676,- innen utgangen av 2029.  Boet vurderer å ta ut udekka investeringen på kr. 407.676,- før overdragelse til ny eier. Beløpet kan derfor reduseres tilsvarende.

Frivillig vern

Det er igangsatt en prosess vedrørende frivillig vern av skogs areal med AT - Skog SA. Areal størrelse ca. 206 Dekar. Dette arealet er ikke trukket ut i taksten, og således vil arealet trekkes ut fra drivverdig areal på eiendommen dersom frivililg vern gjennomføres. Se kart i salgsoppgaven for oversikt over areal på side 128.

Det er usikkert når tilbakemelding på tilbudet vil komme, og det kan forventes at det kan ta opptil flere år. Utgangspunktet for salget, og som kjøper gjøres spesielt oppmerksom på, er at denne delen av eiendommen vil bli vernet for videre skogdrift. Etter gjennomføring av skogvernet vil fortsatt ny eier beholde jakt- og grunnrettigheter. Dersom verneprosessen ikke er ferdig innen ny eier overtar, forplikter ny eier seg til følgende:

- Ny eier kan ikke trekke verneprosessen etter overtakelse av eiendommen.

- Ved en inngåelse av avtale om frivillig vern vil erstatning gå uavkortet til dødsboet og rettighetshaver vil være arvingene i fellesskap

Dette gjelder også ved utbetaling av erstatning etter hjemmelsovergang til ny eier og ved et eventuelt videresalg. Erstatning ved frivillig vern blir utbetalt til daværende hjemmelshaver, og

hvor kjøper forplikter seg til å overføre erstatningsbeløpet uavkortet til dødsboet og dets rettighetshavere. Som sikkerhet for ovennevnte erstatning vil dødsboet tinglyse privat pant i eiendommen i forbindelse med hjemmelsovergang til ny eier. Kjøpers bank får prioritet før dette pantedokumentet.

- Ny eier forplikter seg til å signere på alle nødvendige dokumenter vedrørende prosessen om frivillig vern.

- Dersom vern ikke lar seg gjennomføre bortfaller denne bestemmelsen og pant for sikkerhet slettes.

- Dersom vern ikke lar seg gjennomføre tilfaller skogen og dens bruk til kjøper

Eiendommen har flere etablerte enkle skogsbilveier i området.

Privat vei fra Stordale og innover mot Støylsdalen, ca. 2,8 km, privat vei fra FV 55 mot Hønetjønn ca. 1,8 km.

Informasjon om private traktorveier, navn og lengde.

- Privat vei fra FV355 til våningshus på Dale ca. 1 km

- Privat vei fra Dale og innover Støyldalen, ca. 2,6 km

- Privat vei fra FV355 mot Hønetjønn, ca. 1,8 km

Det må påregnes en del oppgraderinger tilknyttet disse private veiene.

Eiendommen er med i Espestøylvegen som er organisert som et veilag. Veilaget heter Epestøylvegen Vegforening BA med org. nr. 985 859 493. Veien er tilkomst til Jettegrytene som er en kjent turistattraksjon i området. Det opplyses om at det i 2024 var en jordskiftesak for å formalisere veilaget. Jordskiftesaken kan utleveres på forespørsel. Da ble det også opprettet et midlertidig styre. Pr. oktober 2025 fungerer ikke veilaget til sin hensikt, og ny eier må regne med å bidra til å få til et fungerende veilag. Denne eiendommen har 9% andel i veilaget.

Det foreligger en inspeksjonsrapport av en bru på Espestøylvegen utarbeidet av Statsforvalteren fra 28.05.2025. Utbedring av brua har en forventet kostnad på 100.000,- . Det er ingen plan for når denne skal utbedres, men den er en del av veilaget. Fellesutgifter på felles veianlegg må påregnes.

På eiendommen er det gode muligheter for storviltjakt, småviltjakt og fiske i et varierende og flott terreng. Eiendommen har et stort areal og blir driftet som eget jaktlag.

Jakten er på befaringstidspunkt bortleid på kontrakt. Leien omfatter et areal på tilsammen 22 000 daa. Avtalen gjelder for jakt på storvilt, småvilt samt reinsjakt. Kontrakten løper inntil en av partene velger å si opp avtale, frist for å si opp avtale er 01.02 i gjeldene jaktår. Avtalen opphører ved eventuell eiendomsoverdragelser. Jakten leies ut samlet pr for kr 30 000,- pr år.

Årets (2025) kvoter på storvilt på Stordale:

Elg: 1 ku+1 ungdyr/kalv.

Hjort: Stordale er under Haugsjå storvald, som tildeles hjortekvote fra Nissedal viltlag. Totalt 20 dyr i kommunen. I følge kommunen felles ikke hele kvoten på hjort.

Reinsjakt: I følge hjorteviltregisteret så har det ikke blitt tildelt fellingstillatelse i 2024 eller 2025. Før dette har tildelte dyr variert fra 100 dyr i 2013 og 14 til 19 dyr i 2023.

Eiendommen har 17 festetomter med leieinntekt som tilfaller eiendommen. Festetomtene ligger i all hovedsak ved Dåstjønn på begge sider Kilegrendsvegen. Årlige leieinntekter er opplyst til å være kr. 9.000,-

Innbetalt leie fra festekontraktene samsvar ikke med innhold i leiekontraktene Regnskapskontoret er blitt instruert til å informere tomtestene om at fastsetting og betaling av festeavgift skal skje i samsvar med kontrakt/leieavtale.  Takstmann har i den forbindelse stipulert inntekter for tomtefeste til kr. 24.424,- pr år. Det bør påregnes at ny eier følger opp dette for å sørge for at alle festeinntekter blir regulert.

Eiendommen har årlige erstatninger i forbindelse med ned-demming og fløte-rettigheter fra Å Energi. For 2023 ble det innbetalt kr 22 458,-

Dette opplyses å være årlige inntekter som indeksreguleres.

I forbindelse med ekspropriasjonsskjønn avholdt i 1950 knyttet til utbygging av Dynjanfoss kraftverk, er eiendommen gbnr 46/1 i Nissedal

kommune tildelt 3 kW frikraft.

Verdien på frikraften varierer i takt med strømpris, nettkostnader og størrelsen på tilhørende avgifter. Det bør være kjent at strømprisen

varierer hyppig, og nettkostnader og avgifter endres årlig. Å Energi Vannkraft mottar av og til henvendelser om innløsing av frikraft. I

spesielle tilfeller akseptere Å Energi Vannkraft en innløsing med et engangsbeløp, men Å Energi Vannkraft ønsker i regelen ikke en slik

løsning. Dette begrunnes med at de økonomiske betingelsene ved innløsing i dag er ugunstige for selskapet.

Verdien på frikraftavtalen på gbnr 46/1 i Nissedal kommune i dag, ville ha ligget på mellom kr 310 000 og kr 330 000. Dette overslaget er

basert på egen beregningsmodell og parametere som er gjeldende i dag. Parameterne som inngår i beregningsmodellen endres jevnlig.

Antatt verdi tilknyttet fri kraft rettighetene settes til kr 320 000,-

Frikraft er definert som følgende:

Grunneier som har gitt fra seg grunnrettigheter i sammenheng med kraftutbygging har fått innvilga rett til frikraft. Frikraft følger eiendommen som har denne retten og kan bare tas ut som forbruk på dette gårds- og bruksnummeret. Frikraft er definert som en rett til å ta ut en viss effekt i KW(kilowatt) pr år.

Avtale om disponering av areal

Det er i august 2025 inngått avtale mellom eiendommen og Knut Haugsjå AS og Haugo Entreprenør om disponering av et angitt areal på eiendommen. Dette gjelder etablering og bruk av riggområde for brakkerigg på område ved trafo mellom Dåstjønn og Drang. Tipping og midlertidig lagring av overskuddsmasser i forbindelse med arbeidene med utbedring av FV 355 m.m. Det har også vært diskutert varig

lagring av overskuddsmasser på eiendommen. Dette er ikke avklart.

Som kompensasjon skal entreprenør utføre vedlikeholdsarbeid på følgende veier:

- Kantslå og slodde vei fra FV355 og inn til gårdstunet.

- Samme vei fra FV355 inn til snuplass, og så langt vegen går inn mot Stormoen/Hønetjønn.

- Fikse/gruse på veien inn til grustaket ved Dåstjønn, slik at denne blir greit kjørbar.

Ved avtalen utløp skal området ryddes og pusses opp slik at det fremstår i samme forfatning som før arbeidene tok til.

Avtalen gjelder fra august 25 til august 27, med mulighet for forlengelse etter skriftlig avtale mellom partene.

Avtalen bygger på avtalen som Telemark Fylkeskommune allerede har utarbeidet sammen med grunneier.

Ta kontakt med megler for komplett avtale.

Det er mottatt en henvendelse fra eier av naboeiendommen gnr. 25 bnr. 9 i Fyresdal kommune, som hevder at grensen mellom eiendommene kan være feilregistrert med hensyn til øya "Øyni".

Spørsmålet er imidlertid ikke nærmere avklart. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Innhold Våningshus

Boligen er oppført over kjeller, 1. etasje, 2. etasje og loftsetasje, og romløsningen bærer preg av eldre, tradisjonell byggeskikk med mange rom og gode bruksarealer.

Kjeller:

Tre kjellerrom med betongstøpte gulv, vegger av naturstein og betongstøp, samt himling med dragere og trepanel. Godt egnet til lagring eller tekniske installasjoner.

1. etasje:

Trappegang, hall, stue, spisestue, kjøkken, kontor og bad.

Gulv med eldre belegg, malt gulvplank og teppe. Vegger hovedsakelig med trepanel (malt og umalt) samt malte plater. Himling med takessplater, plater og malt panel.

Hovedsakelig heltre speilfyllingsdører med malte overflater. Skyvedør mellom spisestue og stue.

Bygningen har to trapperom med trapper i tre med malte overflater.

2. etasje:

Trappegang, fire soverom, loftstue, bod, butikkrom og bad.

Gulv med eldre malt gulvplank og belegg, vegger med malt trepanel og enkelte rom med tapet. Himling med malt trepanel og malte plater. Det er to trapper videre opp til loftsetasjen.

Loftsetasje:

Flere loftsrom og knekott med eldre malt gulvplank, malt trepanel på vegger og himling. Enkelte rom har åpen konstruksjon i knevegger og himling.

Sanitærrom:

Toalettrom 1. etasje: Gulv med belegg, vegger med våtromsplater, himling med slette plater. Montert toalett og servant. Rommet har også en Jøtul vedovn.

Bad 2. etasje: Fliser på gulv, fliser til brystningshøyde på vegger med trepanel over. Himling med trepanel. Utstyrt med eldre badekar og vedfyrt varmtvannsbereder.

Kjøkken:

Eldre fabrikkframstilt innredning med slette dører, overskap med skråstilte skyvedører, oppvaskbenk i stål med stålskyllekum.

Standard

Boligen har gjennomgående svært enkel og eldre standard. Det er registrert omfattende skader, feil og mangler, og det må påregnes total renovering både utvendig og innvendig. Vesentlig påkostning må påregnes for å bringe bygningen opp til dagens krav og forventninger.

Overflater, tekniske installasjoner og sanitærutstyr er av eldre dato. Vann hentes fra privat brønn - både brønn og røropplegg anses å være defekte. Eldre privat avløpsanlegg, som også anses defekt.

Bygningen har innlagt strøm (fra 2023) med enkelt inntak til deler av belysningen. Naturlig ventilasjon.

Boligen har to teglsteinspiper (forblendet over tak) som tidligere har vært tilknyttet vedovner og gruepeiser. Det er fyringsforbud i piper, og én pipe har rast ned. Flere eldre vedovner finnes i bygningen, herunder en eldre kakkelovn i finstue og en gruepeis i spisestue.

Oppvarming skjer via eldre vedovner - ingen fungerende moderne oppvarmingssystemer er installert.

Bolighus

Totalt BRA (bruksareal): 416 kvm

BRA-i totalt: 416 kvm

1. etasje: 137 kvm.

2. etasje: 137 kvm.

Loftsetasje: 70 kvm.

Kjeller: 72 kvm.

BRA-e totalt: 0 kvm

BRA-b totalt: 0 kvm

TBA totalt: 27 kvm

Informasjon om arealbegrepene Fra og med 1. januar 2024 er det innført nye arealkrav, arealbegrep og måleprinsipper for bygninger gjennom NS 3940:2023. Det innebærer bl.a. at tidligere begrep som p-rom (primærrom) og s-rom (sekundærrom) ikke lenger blir benyttet. De nye arealbegrepene for bolig er: BRA-i (Internt bruksareal) er areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet BRA-e (Eksternt bruksareal) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

BRA-b (Innglasset balkong) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. TBA (Terrasse- og balkongareal) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. GUA (Gulvareal) og ALH (Areal med lav takhøyde) kan opplyses om dersom det er aktuelt for den spesifikke boligen. GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal. Boligens bruksareal (BRA) utgjør totalt arealene for BRA-i, BRA-e og BRA-b, dvs.: BRA-i + BRA-e + BRA-b = BRA. Arealer for andre bygningstyper som ikke er bolig/fritidsbolig, f.eks. landbruksbygninger, opplyses som BRA (Bruksareal), og/eller BTA (Bruttoareal/Grunnflate). Ta kontakt med ansvarlig megler dersom det skulle være spørsmål knyttet til arealbegrepene.

Hoveddelen av eiendommen ligger i et uregulert område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til LNFR med ID 2019001(2021-2023), vedtatt 25.03.2021. En liten del av eiendommen ved Dåstjønn er avsatt til fritidsbebyggelse(området hvor festetomtene er)

Under kommunedelplanens arealdel ligger eiendommen i følgende hensynsoner:

H560_1, Bevaring naturmiljø, omsyn villrein.

H590_17, hensynsone for sikring av mineralressurser.

H590_18, hensynssone for sikring av mineralressurser.

H590_19, hensynssone for sikring av mineralressurser.

H590_20, hensynssone for sikring av mineralressurser.

H590_21, hensynssone for sikring av mineralressurser.

H320_2, Flomfare.

H530_1, hensyn friluftsliv.

Videre er en liten del av eiendommen i syd regulert med følgende plan:

Reguleringsføresegner - Detaljreguleringsplan for Jettegrytene m.m. - Planid 38222019002, vedtatt 07.09.2023.

Ta kontakt med megler for utlevering av kommuneplanens arealdel med retningslinje og reguleringsplan.